Peder Strand Rygh

Peder Strand Rygh
Født	7. aug. 1800; Overhalla
Død	15. apr. 1868 (67 år); Verdal
Beskjeftigelse	Bonde, politiker, lensmann
Akademisk grad	Examinatus juris
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Barn	Karl Ditlev Rygh; Evald Rygh; Oluf Rygh
Nasjonalitet	Norge
	Stortingsrepresentant
	1839–1847; 1851–1858; 1862–1867
Valgkrets	Nordre Trondhjems amt

Peder Strand Rygh (født 7. august 1800 i Overhalla, død 15. april 1868 i Verdal) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867.^[2]

Oppvekst, utdannelse og yrke

Han var sønn av gårdbruker Ole Gautsen Rygh og hustru Dorthe Skjelbred på gården Lilleøen i Overhalla. Faren kom fra gården Rygg i samme bygd, derav slektsnavnet. Det sies at Peder allerede som liten gutt leste mye i bøker som han bragte med seg når han gjetet buskapen. Tidlig i 1811 ble han satt bort til presten L. Jenssen på Grande i Overhalla, som underviste ham frem til han i 1812 fikk et nytt prestekall i Kautokeino. Rygh bodde hjemme frem til konfirmasjonen i 1815, da han ble visergutt og kontorist hos fogd Jens Severin Bærøe Hegge i Namdalen, med bolig på Veglo i Overhalla. Rygh fulgte med da Hegge ble fogd på Inderøy.^[3]

Rygh tok preliminæreksamen i 1824 og «norsk» juridisk eksamen med beste karakter i 1826, etter veiledning av Carl Arntzen. Deretter ble han fullmektig hos sin sambygding og venn Peder Klykken, som var sorenskriver på Inderøy og fra 1829 i sorenskriver Stjør- og Verdal. Som fullmektig var Rygh konstituert som både sorenskriver og fogd flere ganger. I 1832 giftet han seg med Klykkens «kloke og vakre stuepike», Marie Bentsen, datter av Carl Fredrik Bentsen (opprinnelig Jørgen Ditlev Kierulf fra Danmark)^[4], lensmann i Verdal. Samme år overtok Rygh lensmannsombudet etter svigerfaren. Rygh bodde på Stiklestad nordre i fire år før han kjøpte en del av gården Haug, kalt Slottet. Han kjøpte senere mer jord og la til Slottet, hvor han bodde frem til sin død.^[3]^[5]

Politisk arbeid

Rygh var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i periodene 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867. Han ble også valgt i periodene mellom, men nektet å motta valget. Han tilsluttet seg bondeopposisjonen, det som skulle bli partiet Venstre, anført av slike som Ole Gabriel Ueland og Ole Christensen Walstad og senere Johan Sverdrup. Rygh var virksom i blant annet Lagtinget og Stortingets justiskomité. Han var i mange henseender en sparepolitiker, men velvillig overfor bevilgninger til skolevesen og vitenskap. Han var også interessert i utviklingen av det kommunale selvstyret. Han gikk imot sine partifeller og bidrog til å felle forslaget om juryordning i 1863.^[3]

Om tildeling av St. Olavs Orden i 1866 skriver August Christian Manthey i sine dagbøker at statsrådet var skeptisk til å tildele den til «stortingsbøndenes koryfeer», så Rygh fikk bare Georg Sibbern og Nicolai Wergelands stemmer. Rygh ble aldri tildelt ordenen.^[3]

Etterslekt

Peder Strand Rygh og Marie Bentsen fikk seks barn, som alle ble holdt for å være store begavelser; sønnene Evald, Karl og Oluf, og døtrene Didrikke (Rikke), Petra og Gusta. Petra giftet seg med gårdbruker og ordfører Martin Daniel Müller i Verdal; Didrikke med lensmann John Johnsen Wold i Åsen; og Gusta var ugift. Mens Rygh hørte politisk til venstreopposisjonen, var sønnene høyremenn. Dattersønnene Eliseus Müller og John Wold var stortingsmenn og ordførere for Bondepartiet.^[3]

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 734^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 734.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Mørkved, Arne (1966) [1935]. Namdals-slekter. Spillum-Strandslekten 1665–1935. Namsos. s. 158–169.
^ Rygh, Per (1925). Carl Fredrik Bentsen. En biografisk skisse skrevet for slægten. Oslo: Grøndahl & Søn.
^ Müller, Eliseus (1965). Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal. Verdal.

Eksterne lenker

(no) Peder Strand Rygh i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

[hash-cc9f6a5453b8d760881cb04c40449cd1f192bb0c-1] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 734^{[Hentet fra Wikidata]}

[Lindstøl-2] Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 734.

[Mørkved-3] Mørkved, Arne (1966) [1935]. Namdals-slekter. Spillum-Strandslekten 1665–1935. Namsos. s. 158–169.

[4] Rygh, Per (1925). Carl Fredrik Bentsen. En biografisk skisse skrevet for slægten. Oslo: Grøndahl & Søn.

[5] Müller, Eliseus (1965). Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal. Verdal.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]